Litt meir om skjemainnsamlinga

Rauma historielaget har etter kvart ei stor gruppe i gang med å samle inn person- og bustadinformasjon med hovudvekt på dei siste 2–3 generasjonane. Det er i praksis folk på bustader som var etablerte i 1920 (da det var folketeljing) og bustader med folk oppretta (og nedlagde) i perioden etter, fram til i dag (til manus skal sendast til trykking).

Arbeidet har teke utgangspunkt i skjemaformular og arbeidsflyt frå tidlegare prosjekt (Volda, Sula, Herøy) og rettleiingar frå historielaget. Innsamlinga er dugnadsbasert og er heilt nødvendig for at sluttproduktet skal halde minimum kvalitet. Men i Raumaprosjektet er det nå, etter etablering av formelt samarbeid mellom historielaget og oss, nødvendig med visse tilpassingar. Vi ser at dei skjemaa som er utforma, med mange rubrikkar, har ein tendens til å låse dugnadsfolket for fast til bestemte og kanskje unødvendige måtar å fylle dei ut på. Her presiserer vi derfor kva for informasjon som bør skaffast fram for dei ymse typane bustader vi får for dei siste hundre åra. Og føresetnaden er sjølvsagt at all personinformasjon om nålevande er frivillig.

Dersom ein ikkje har tilgang på papir- eller elektronisk skjema, er det sjølvsagt fullt muleg å levere tilstrekkeleg informasjon på eit blankt ark.

Felles: finne bustadinformasjonen

Alle bustader som eksisterer eller har eksistert sidan sist på 1800-talet skal det skrivast om i verket. Dei aller fleste har tilknyting til ein eigedom som er identifisert med gardsnummer og bruks­nummer (gnr/brnr) og eventuelt festenummer (fnr).

Desse kan ein finne på fleire måtar; den enklaste er å gå inn på norgeskart.no zoome inn, finne og klikke på staden. Da får ein opp ein meny oppe til venstre, der ein kan klikke på «Se eiendomsinformasjon» der det vil stå adressa og gnr/brnr og ev. fnr. Det fyller ein ut øvst på skjemaet, eller øvst på eit blankt ark.

Viss ein ikkje finn att eit gnr/brnr ved å søke på kartet, er den enklaste måten å bruke Kartverket seeiendom.no, der ein fyller ut kommunenummer (1539 for Rauma) skråstrek gnr skråstrek brnr. Da kan ein klikke inn på ei side med «Informasjon fra grunnboken» med kartutsnitt, der ein kan opne i større kart, som viser eigedomen.

Gnr/brnr er nøkkelen til viktig informasjon om eigedomar frå grunnboka (tidlegare namn panteregisteret).

Så kan det ofte vere lurt å gå inn på det som heiter gamal grunnbok. Der kan ein bestille kopi av grunnboksbladet for eigedomen, som så langt ein kan sjå viser gyldige rettsdokument etter overgangen til grunnbok i 1935. Desse vil vere ajourførte til ca. 1991, da grunnboka vart elektronisk.

Men for å få tilgang til det panteregisteret som var ajour før overgangen til grunnbok bør ein nok absolutt gå på «Eiendomssøk – Panteregistre». Der kan det óg søkast på gnr/brnr og ein får tilgang til riktig side i panteregisterprotokollen. NB bruk Grytten som kommunenamn.

Sjølve det tinglyste pantedokumentet er det òg tilgang til å lese, men da må ein gå etter referansane i grunnbok eller panteregister, finne panteboka og bla til riktig side/folio. For nyare dokument kan ein bruke dagboknummersøk.

Særskilt for bustader som eksisterte i 1920

Dvs. som er med i folketeljinga, som skulle registrere alle bustader med personar som enten var til stades eller høyrde heime på bustaden 1. desember 1920. Ein relativt enkel oversikt for ein ved å klikke her og gå inn kretsvis. Da får ein opp ei liste over desse bustadane, med lenke vidare til informasjon om bustaden, særleg gardsnummer/bruksnummer, og alle som budde der.

Det er som oftast enkelt å avgjere kva for bustadar det handlar om, for dei fleste er nok slike som eksisterer i dag i form av gardsbruk eller bustadhus. Dei er ofte busette i dag og vi kan ta kontakt med folket som bur der. (Som kjent vart store delar av Åndalsnes og Veblungsnes tilnærma heilt øydelagde i april 1940, så der blir det nok etter kvart litt justert metode.)

For bustader bygde etter 1920

Her er det i hovudsak same materiale ein bør bruke: eigedomssøk, gamal grunnbok og norgeskart / seeiendom.

Om eit «digitalt bygdebokarkiv»

For den reine person- og familieinformasjonen fram til 1920-åra er sjølvsagt kyrkjebøkene, folketeljingane, dødsbuskifta og dei viktigaste kjeldene. Referansar til desse ligg inne i BSS-databasen, slik at det vil vere enkelt å finne att kjelde til datoar og liknande.

Gardshistoria må bygge på andre kjelder i tillegg, der pantebøkene er vesentlege. Dei inneheld tinglyste dokument relevant for fast eigedom. Dokumenta er førte inn i pantebøkene etter tinglysingsdato, men kan vere daterte tidlegare. For å halde orden i kva som var tinglyst på ein eigedom vart det påbode å lage register, ordna etter matrikkelnumra.

I det analoge bygdebokarkivet som eg overtok da eg vart tilsett som bygdebokforfattar for Lesja i 1981, var svært mange slik dokument enten avskrive eller kopierte og lagt i mapper. Mappene kunne vere for kvart gardsnummer, men det kunne òg vere fleire mapper for eitt nummer, t.d. Bjorlie som hadde mange bruk under gardsnummer 2. Panteregistra var kopierte gards-/bruksnummer for bruksnummer og lagt i mappene, saman med ymse anna.

Arkivskåpet i Lesja med mapper.

I Grytten-/Hen-prosjektet er det ikkje ressursar til å bygge opp eit tilsvarande analogt bygdebokarkiv. Her dreg vi nytte av den digitale utviklinga: alle dei relevante pantedokumenta og -registra, og det aller meste elles ein treng, er skanna på Digitalarkivet og kan søkjast fram etter matikkelnummersystemet.

Ein del dokument kan det sjølvsagt vere aktuelt å skanne og samle i tilsvarande mapper, men da altså i ein digital variant. Ein variant er at eg les rimeleg systematisk årsskrifta til Romsdal sogelag, der det er mange artiklar med innhald relevant for gardshistoriene våre. Dessutan reknar eg etter kvart med å få e-post med relevant stoff for utskrivinga av gardshistoria. Og bilde kan jo ha informasjon som er relevant for fleire bustader, og kopiar kan da leggast i fleire mapper.

Av den grunn har eg oppretta eit mappearkiv i microsoft utforskar, der eg legg relevante dokument:

Under kvar mappe kjem det truleg da etter kvart nye mapper på bruks-/bustadnivå.

Fordelen med eit slikt digitalt mappearkiv samanlikna med det eg hadde på Lesja, er at du kan kopiere og legge eit dokument i mange mapper, etter som innhaldet kan vere til hjelp i fleire gardshistorier. Skjemainformasjon for dei næraste generasjonane og / eller e-postar som gjeld fleire bustader og / eller familiar kan ein lagge i relevante mapper.

Om korleis Bygdebok Rauma blir disponert

Som kjent bele det 21.9.2023 skrive under ei samarbeidsavtala mellom oss og Rauma historielag om det som i avtala heiter «Rauma bygdebok for Kors, Hen og Grytten sogn». Planen er at bokverket skal bestå av fem bind, eitt for Isfjorden, to for Grytten hovudsokn og eitt for Kors sokn. I tillegg skal det gjevast ut eit registerbind for å finne fram i verket.

På denne bloggen nyttar eg Bygdebok Rauma som samleomgrep, og ev. førebels bindtittel når eg skriv om enkelte område.

Slike bøker blir oftast skrivne etter ein nokså fast disposisjon:
– Innleiing
– Gardshistoria
– «Slektshistoria»

Innleiinga vil bli trykt i første bindet. I kvart av dei etterfølgjande binda kjem så stoffet ordna i kapittel med det eg kallar hovudgardane (namne- eller matrikkelgardane) som kapittelskilje.

Eg har sett slektshistorie i hermeteikn, fordi det er eigentleg ikkje slektshistorie i ordets korrekte tyding ein finn i slike bokverk. Det er meir eller mindre eit historisk befolkningsregister for området bokverket dekkjer. Der finn ein namn, relasjonar (familie- med meir) og bustader (gardar, plassar, bustadhus) folket har budd på, normal frå midten av 1600-talet til trykketidspunkt. I Bygdebok Rauma er hovuddelen av dette registeret under arbeid av oss, utført av Ole Martin Sørumgård, gjennom samarbeidsavtala.

Men kva er (blir) så gardshistoria i Bygdebok Rauma? Det er det nok for tidleg å bestemme i detalj, men eg har ein del tankar eg legg til grunn i arbeidet framover. For det første, innleiinga vil bli trykt i første bindet. I kvart av dei etterfølgjande binda kjem så stoffet ordna i kapittel med det eg kallar hovudgardane (namne- eller matrikkelgardane) som kapittelskilje.

Tidlegare i prosessen har det vore drøfta om ein skal legge opp til eit slag «grendehistorier», ei forteljing som tek for seg eit større område enn ein gard, sjølv om han har mange bruk. I Lesjabøkene skreiv eg slike innleiingar, som etter grundige drøftingar med bygdeboknemnda vart samanfallande med dei skulekretsane som var i kommunen fram til like etter krigen (døme Lyftingmo). Desse ‘grendene’ følgde ein nokså streng disposisjon; dei same temaa er behandla i alle samen, med litt avvikande omfang for nokre grender (t.d. er det lagt litt meir vekt på turismen under omtalen av Bjorli-grenda).

Men det er altså gardshistoria som er det temaet eg føler eit relativt tungt ansvar for, og det kjem eg tilbake til i neste innlegg

Blogg: «…folkets lengsel efter en ny og bedre fremtid»

med undertittel: «Nasjonal Samling i Lesja 1940–1945» er altså vår nye bok. Som det går fram av omtalen på infoskjemaet, der ein òg kan bestille, prøver forfattaren, Martin Enstad, å kaste ljos over korleis 77 vaksne personar i bygda konkluderte med at det var riktig å slutte seg til NS og Vidkun Quisling, og korleis det gjekk med dei. Ingen blir namngjevne.

Vi kan lesa om nokre geografiske og historiske særtrekk ved bygda, kva slags kjelder bygdefolket hadde til kunnskap om Hitler-Tyskland, og om erfaringane deira frå samfunnsutviklinga i åra fram til 9. april 1940.

Kjeldene dei hadde var stort sett lokalavisene; massemedia i nyare forstand høyrer etterkrigstida til. Allmenne erfaringar frå krisetida på 1930-talet blir sett opp mot og gjennomgått ved hjelp av å vise til kva NS-folk sjølve oppgav som årsak til at dei valde å bli medlem av partiet før eller under krigen. I kva grad særtrekk ved kultur, tradisjonar og tenkjemåte blant bønder i Nord-Gudbrandsdalen kan ha skapt sympatiar for Tyskland, Quisling og NS blir drøfta som overordna årsaker.

Gjennom tre konfrontasjonar mellom bygdefolket og NS-medlemar får vi sjå korleis sentrale NS-medlemar i Lesja kunne bruke den makta det nye systemet syntest å leggje i hendene på dei, korleis sambygdingar utanfor NS reagerte på aksjonane deira og motiva til NS-aktivistane.

Til slutt blir gjennomføringa av rettsoppgjeret i åra etter 1945 drøfta, med vekt på dei lesjingane som var involverte.

Tittelen på boka er sitert frå fortalen til NS-programmet frå 1934. Den og framside­biletet antydar at partiet ville snu samfunnstorva, slik at noko nytt, friskt og vitalt kunne vekse opp. Slik tenkte dei få i partiet før 9. april 1940, og mange i dei fem åra etterpå da partiet vart statsberande.

Har du spørsmål om boka eller innhaldet, kan du stille det nedanfor her, så svarer vi etter beste evne.